av FramSynt | 29. januar, 2010  

Utgangspunkt

Det er kanskje ikke den helt store dramatikken rundt der jeg er i dag. I det minste føles det ikke slik.

Jeg har vært plaget med angst siden jeg var liten og hatt en oppvekst som har vært vanskelig, men likevel ikke værre en mange andres.

Midt på syttitallet ble jeg født inn i en akp/ml influert, liten familie. Foreldrene mine hadde ikke familie i nærheten og kjempet hardt for å holde hjulene i gang. Mor og far skilte seg midt på åttitallet og min lettere alkoholiserte far døde snart etter av hjerteinfarkt. Min mor ble da alene med meg og min bror. Min fars familie birdo ingen ting og min mors familie bodde syd i europa. Det skapte en del utfordringer. Når jeg var 17 flyttet min mor til Oslo (50 mil unna) og jeg ble boende for å fortsette skolegang. Overgangen til voksenlivet ble knallhard og full av uventede fallgruver. Jeg var angstutsatt og reagerte med å lukke meg fullstendig inne i en boble. Jeg flyttet fra sted til sted etter misligholdte leieavtaler og gikk på den måten fra skjær til skjær gjennom livet mens jeg tok inn mer og mer vann.

Etter en overaskende stabil periode fikk jeg samboer. Like etterpå kom vårt første barn og vi kjøpte hus. Min samboer ble syk og vi fikk ikke pusset opp huset som vi planla. Vi måtte selge huset og satt igjen med betydelig gjeld.

Nå har jeg akkurat avsluttet avvenning etter 4 år på antidepressiva (et helvete jeg ikke unner noen), psykiatrisk hjelp og startet på frivillig gjeldsordning.

Økonomien har gitt meg mye hodebry, men er nå under kontroll. Jeg anser meg selv som fulstendig restituert psykisk. Ingen angst, ingen depresjon. Jeg har flyttet fra samboeren; noe som er skikkelig kjipt, men helt nødvendig. Med andre ord står jeg her med blanke ark, noen få fargestifter og en heil haug med valg å ta.

Planer skal legges og utfordringer bekjempes.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av FramSynt | 27. januar, 2010  

Hvorfor

Noen mennesker er utadvente og liker å snakke om livet og problemene sine. De er flinke til å fortelle mennesker om hvordan de har det, hva de mangler og hva de ønsker seg fra livet. Jeg tilhører ikke de.

Aldri har jeg ønsket å snakke om meg, mitt eller mine. Jeg smiler til verden og sier alt går bra. Dette får ikke fortsette.

Jeg ønsker å bruke min nystartede blog til å fortelle om hvordan jeg har det nå, hvor jeg vil og hvordan jeg har tenkt til å få det til. Jeg vil og oppdatere underveis med nyheter om hvordan det går.

Hvis noen har glede av å lese dette så er jo det svært hyggelig, men for meg blir det en måte å lære meg til å dele ting fra livet mitt; noe jeg ellers aldri har vært flink til å gjøre.

Det ser jo ganske svart ut nå når jeg starter, men håpet er at bloggen skal kunne bli en dokumentasjon på hvordan jeg tok tak i livet mitt, analyserte det, ristet det i filler og endte opp litt mer i nærheten av der jeg opprinnelig ønsket å være. :)

I neste innlegg ønsker jeg å ta for meg situasjonen min pr i dag samt hvorfor jeg er der jeg er. Håper jeg klarer være ærlig med meg selv.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00